Erik Rotheim: Nordmannen som fant opp sprayboksen
Erik Rotheim. Foto: Ukjent / Volund. Kilde: Store norske leksikon.
I 1920-årenes Oslo utviklet kjemiingeniør Erik Rotheim en idé som skulle få varige konsekvenser langt utover det industrielle miljøet han selv befant seg i. Gjennom et tidlig aerosol-prinsipp la han grunnlaget for sprayboksen – et verktøy som senere skulle bli uunnværlig både i hverdagslivet og i utviklingen av graffiti- og gatekunst.
En norsk visjon tar form. I 1926, på et verksted i Oslo, arbeidet kjemiingeniør Erik Rotheim med en idé som senere skulle få betydning langt utover det noen kunne ane. Han så for seg noe som ennå ikke fantes: en beholder som kunne spre væske i en kontrollert tåke, drevet av trykksatt gass. Det var et dristig konsept – starten på en utvikling som etter hvert skulle prege alt fra industri og forbrukerprodukter til kunst og visuell kultur.
Oppfinneren fra Kristiania
Erik Rotheim (1898–1938) vokste opp i Kristiania, dagens Oslo, og utdannet seg til kjemiingeniør ved ETH Zürich. Etter studiene vendte han hjem med en klar ambisjon: å utvikle en teknologi som kunne forene væske og drivgass i en trykksatt beholder med ventil og dyse.
I oktober 1926 søkte han patent på oppfinnelsen. I juni 1929 ble det norske patentet, nr. 46613, innvilget under tittelen «En anordning for lagring og utsprøyting av væsker». To år senere, i april 1931, fulgte det amerikanske patentet (US 1,800,156).
Tidlig skisse av sprayboksen til Erik Rotheim (ca. 1926). Kilde: Erik Rotheim (ca. 1926) / Digitalt Museum / Public Domain.
Fakta: Hva er aerosol-teknologi?
Aerosol er en teknologi der væske forstøves til en fin tåke ved hjelp av trykksatt gass. I spraybokser kombineres væske, drivgass og ventil i én lukket beholder, slik at innholdet kan sprøytes ut kontrollert gjennom en dyse.
Et tidlig og avgjørende aerosol-prinsipp ble patentert av Erik Rotheim på 1920-tallet og muliggjorde utviklingen av moderne spraybokser. Teknologien brukes i dag i alt fra maling og medisin til graffiti og gatekunst.
De første graffitikunstnerne på 70-tallet omtalte seg selv ofte som writere eller aerosol-kunstnere, ikke graffitikunstnere.
Rotheim demonstrerte teknologien for malingsprodusent Alf Bjercke i 1927, og året etter inngikk de en avtale om å videreutvikle løsningen for maling og lakk. Ved Bjerckes fabrikk på Alnabru ble det i 1933 produsert flere fungerende prototyper. Flere av disse er i dag bevart ved Norsk Teknisk Museum – håndfaste vitnesbyrd om at konseptet fungerte i praksis.
Likevel var veien fra idé til masseproduksjon krevende. Rotheim benyttet dimetyleter som drivgass, ventilene var kostbare å fremstille, og dysene hadde en tendens til å tette seg. Teknologien var banebrytende, men på dette tidspunktet både for kompleks og for dyr til å bli kommersielt levedyktig. Da Rotheim døde i 1938, bare 39 år gammel, hadde han likevel etablert de sentrale tekniske prinsippene som senere skulle danne kjernen i aerosol-teknologien.
Fra konsept til masseprodukt – og kampen for miljøet
Det Rotheim hadde utviklet, var selve prinsippet bak aerosol-teknologien. Men veien fra patent til global utbredelse var lang og preget av både tekniske og etiske utfordringer.
“The Bug bomb“, insektsprayen utviklet av USDA‑forskerne Lyle Goodhue og William Sullivan under andre verdenskrig. Modellen var en forløper for moderne spraybokser. Foto: Alfred T. Palmer / Office of War Information (1943). Kilde: Wikimedia Commons.
Under andre verdenskrig videreutviklet de amerikanske forskerne Lyle D. Goodhue og William N. Sullivan Rotheims idé. De tok i bruk alternative drivgasser og utviklet en bærbar insektspray som ble brukt av soldater i tropiske strøk. Dette demonstrerte at teknologien lot seg skalere, selv om løsningene fortsatt hadde klare begrensninger.
Det avgjørende tekniske gjennombruddet kom i 1949, da Robert H. Abplanalp utviklet den såkalte crimp-on-ventilen. Denne løste mange av de praktiske problemene Rotheim hadde støtt på, og gjorde det mulig å masseprodusere spraybokser som var lette, tette og rimelige. Samme år tok Edward H. Seymour teknologien i bruk til maling.
På dette tidspunktet var Rotheims visjon realisert i full skala. Aerosol-prinsippet han hadde patentert i 1929, var nå både teknisk robust og kommersielt levedyktig. Gjennom 1950- og 60-årene økte bruken kraftig: hårspray, rengjøringsmidler, lakk, kosmetikk og industrielle produkter. Sprayboksen ble et globalt hverdagsobjekt – selv om senere miljøbekymringer knyttet til drivgassene skulle tvinge frem nye innovasjoner mot slutten av 1900-tallet.
Gatekunstens verktøy
På 1970-tallet fikk sprayboksen en rolle som Rotheim neppe kunne ha forestilt seg. I New York tok unge kunstnere i bruk den masseproduserte sprayboksen som et nytt redskap for urbant uttrykk. Den gjorde det mulig å arbeide raskt, i stort format og med presis kontroll over farge og linje. Tog, murer og broer ble lerreter.
Den moderne sprayboksen blir flittig brukt av graffiti- og gatekunstnere verden over.
Sprayboksen gjorde kunsten mobil og i stor grad anonym. Den utviklet seg til et visuelt språk for identitet, synlighet og motstand – og ble et avgjørende teknologisk premiss for graffitiens estetikk og formspråk.
På 1980-tallet nådde graffitikunsten Norge, og sprayboksen ble raskt tatt i bruk av en ny generasjon kunstnere. Siden den gang har uttrykket utviklet seg videre, fra en underjordisk subkultur til en bredere anerkjent kunstform med mange retninger og uttrykk.
I dag, nesten hundre år etter Rotheims patent, brukes sprayboksen i verksteder, på byggeplasser, i designstudioer og i kunstinstallasjoner verden over. For mange forbindes den likevel sterkest med gatekunsten.
En arv som lever
Erik Rotheim fikk aldri oppleve hvor langt idéen hans skulle nå. Han døde ung, før teknologien ble kommersielt vellykket, og lenge før den fant sin plass i kunsthistorien. Likevel er hans bidrag uomtvistelig: han utviklet de sentrale tekniske idéene som muliggjorde en oppfinnelse med varig innflytelse.
Som en feiring av både Rotheims idé og dens kulturelle etterliv ble utstillingen Home of the Spray Can i 2024 arrangert av Street Art Oslo i samarbeid med Forskningsparken. På utstillingen ble det vist frem protyper av de første sprayboksene til Rotheim, arkivmateriale og kuraterte kunstverk av moderne graffitikunstnere som malte rett på spraybokser. Utstillingen hedret Rotheims oppfinnelse og utforsket hvordan den bidro til graffiti og moderne gatekunst.
Når en graffitikunstner i dag tar en sprayboks i hånden – på en vegg i Oslo, New York eller Tokyo – bruker de et verktøy som har vært gjennom tiår med forbedring og videreutvikling. Men helt i bunnen av denne teknologien ligger en idé fra en norsk kjemiingeniør på 1920-tallet. Et tidlig arbeid som ble en viktig del av veien frem mot sprayboksen slik vi kjenner den i dag.
Les også:
– Graffitiens og gatekunstens fremvekst og utvikling i Norge
– 40 år med hiphop-kultur og graffiti i Norge
Liker du artiklene våre og ønsker å lese mer?
Vi er et uavhengig nettmagasin som ønsker å dele artiklene gratis med alle. Du kan støtte magasinet ved å kjøpe unike klær i vår nettbutikk, designet eksklusivt for SplitCity Magazine, eller donere en valgfri pengegave på Vipps-nummer #821569.
Alt overskudd går til videre drift av magasinet. Ditt bidrag er viktig, og vil gi oss mulighet til å lage et mer innholdsrikt magasin om norsk urban kunst.
På forhånd, takk!
