Artikkelserie
Graffiti- og gatekunstens fremvekst i Norge:
en fortelling opprør, kunst og politikk
Gjennom åtte fascinerende artikler tar forfatter Jon F. Olsen leseren med på en reise gjennom graffitiens og gatekunstens historie i Norge. Serien utforsker graffitiens opprinnelse som et undergrunnsfenomen og ser nærmere på hvordan kunstformen har utviklet seg gjennom konflikter med myndighetene og nulltoleransepolitikkens harde grep, til å bli en anerkjent kunstform og en viktig del av bybildet i dag.
Tekst: Jon F. Olsen / Med støtte fra Fritt Ord og SplitCity Magazine
Del 1, Graffitihistorie – fra riper til piecer
Graffiti vokste fram i Norske byer på 1980-tallet som en del av hiphop-kulturen. Fargerike piecer begynte å dukke opp på vegger og tog, og skapte både fascinasjon og frykt blant publikum og myndigheter.
Del 2, 1980-tallet – Graffiti i Norge og orden i byrommet
Graffiti i Norge vokste fram på 1980-tallet som en del av hiphop-kulturen. Fargerike piecer begynte å dukke opp på vegger og tog, og skapte både fascinasjon og frykt blant publikum og myndigheter.
Del 3, 1990-tallet: Med ondt skal tagging fordrives
På 1990-tallet intensiverte myndighetene kampen mot "tagging", som ble sett på som en trussel mot bybildet. Strengere straffer, overvåking og nulltoleransetiltak og andre strategier ble innført for å begrense fenomenet. Likevel forble tagging en viktig del av graffitimiljøet, noe som førte til en vedvarende konflikt mellom kunstnere og myndigheter.
Del 4, 2000-tallet: Nulltoleransen mot graffiti
Nulltoleransepolitikken ble innført for å bekjempe ulovlig graffiti og eliminere tagging fra det offentlige rom. Politiet fikk utvidede fullmakter, straffene ble strengere, og kommunene satte inn store ressurser – men nulltoleransen førte også til at graffitimiljøet ble mer organisert og kreativt. Var det egentlig en effektiv strategi, eller førte den til mer tagging og skapte en motkultur som drev miljøet dypere under jorden?
Del 5, Fra nulltoleranse til graffitikunst
Etter flere år med nulltoleranse mot graffiti begynte holdningene å endre seg, og graffitikunst fikk gradvis mer aksept. Oslo kommune åpnet for lovlige graffitivegger, graffiti gikk fra å være et symbol på opprør til en anerkjent kunstform og publikum viste større interesse, men bildet av taggere som en fiende besto.
Del 6, 2010-2014 – Gatekunstens brede appell
På midten av 2010-tallet vokste gatekunstens popularitet raskt, og den gikk fra å være en marginalisert uttrykksform til en anerkjent kunstform i det offentlige rom. Noen av de mest ikoniske street art-verkene har formet måten vi ser bybildet på. Samtidig skapte denne utviklingen en større distanse til tradisjonell graffitikunst, hvor bildet av taggere som en fiende besto.
Del 7, Politiske paradokser, lovlige opprør og urban kunst
Graffiti og gatekunst blir brukt i politisk aktivisme og som lovlige opprør i Norge, hvor graffiti blir brukt som et verktøy for politisk uttrykk og samfunnsengasjement. Vi ser på kuratorene sine roller, og deres viktige arbeid for å fremme og få gjennom gatekunstprosjekter.
Del 8, Street art i Oslo og graffitikulturens nye status
Graffiti og street art blomstrer i Oslo, med kunstverk som dukker opp på vegger over hele byen. Fra skjulte perler i bakgater til store veggmalerier på offentlige bygg, har street art blitt en integrert del av Oslos visuelle identitet – og graffitikunsten vinner gradvis publikums aksept. Den urbane kunstformen fortsetter å utvikle seg, utfordre grenser og forme byens kulturelle uttrykk, samtidig som den møter nye utfordringer fra nye fremvoksende aktører.