Graffitiutstilling: Tre rom, én bakgrunn
Template: Bildebeskrivelse
Lørdag 7. mars klokken 12 åpner tre kunstnere med røtter i graffitikulturen hvert sitt rom på Rakkestad kunstforening.
Mikael Noguchi, Jo Are Henriksen og Eric Ness Christiansen inviterer til en samlet utstilling der tre ulike praksiser med samme opprinnelse møtes igjen – etter år med vegger, illustrasjoner, platecover og internasjonale samarbeid.
Med gata som grunnmur
De har malt side om side i byrommet. Tegneserier, platecover, illustrasjoner og utsmykninger. Nå inntar trekløveret galleriet – hver for seg, men med en felles bakgrunn som fortsatt er synlig i arbeidene, inviterer de til en fest av en åpning!
For å forstå generasjonen de tilhører må man tilbake til perioden da graffiti for alvor fikk fotfeste i Norge (og Sverige). Da hiphop-kulturen kom til landet på 1980-tallet ble graffiti en synlig del av ungdomskulturen i byene, særlig i Oslo, inspirert av impulser fra New York og europeiske storbyer. Allerede på 1990-tallet utviklet dette seg til en tydelig konflikt mellom myndigheter og graffitimiljøet, med kriminalisering, overvåking og politiske kampanjer mot tagging og graffiti.
Men under feststemningen ligger et mer interessant spørsmål: hva skjer når kunstnere som har lært kunstforståelse på gatevegger, tar med seg kunsten inn i institusjonene? De siste årene har urban kunst i økende grad blitt tatt inn i gallerier og museer, både gjennom kuraterte utstillinger og institusjonelle innkjøp – en utvikling som reflekterer et bredere skifte i synet på kunstformen.
Tre retninger
Illustrasjon av Mikael Noguchi til tegneserieromanen Drabant.
Mikael Noguchi (f.1976), opprinnelige fra Stockholm, har i flere tiår beveget seg mellom det kommersielle markedet, offentlig kunst og kulturfeltet. Han har levert arbeid til aktører som Justin Bieber, Star Wars, Nike, Alan Walker, NRK og Madcon. I 2025 var han deltaker i NRKs Portrettmesterskapet, og arbeider nå med tegneserieadapsjonen av Zeshan Shakars bok “Tante Ulrikkes vei”.
Praksisen hans spenner fra konseptdesign og storyboards til bokillustrasjoner, tegneserier og monumentale veggmalerier. Med over 30 års erfaring innen spillutvikling og graffiit kunst kombinerer han det digitale og det håndtegnede i et uttrykk preget av narrativ driv og dynamisk komposisjon.
Jo Are Ringsby Henriksen i studio
Jo Are Ringsby Henriksen (f.1982), har vært aktiv i graffitimiljøet i nærmere tre tiår. Røttene i graffiti er fortsatt tydelige, selv om arbeidsfeltet i dag er bredt. Han utfører større veggmalerier, arbeider på lerret og markerer seg som grafiker.
Kunstnerskapet har berøringspunkter med popkunst og tegneserietradisjonen, men også med klassisk maleri og abstrakt ekspresjonisme. Flere av maleriene er bygget opp rundt fragmentariske rom der ulike fasetter bindes sammen i én kompositorisk helhet.
En gallerivegg er noe annet enn en mur i byen. Mange opplever at verkets karakter endres når det flyttes fra gate til institusjon. Hos Jo Are tematiseres denne spenningen indirekte: mursteinsstrukturer, slitasjespor og klistremerker glir inn i bildene som spor av et annet rom. Dette speiler også kunstnerskapets opprinnelse og utviklingen graffiti gikk gjennom på 2000-tallet, da streng nulltoleransepolitikk skapte sterke konflikter mellom miljøet og myndighetene – før kunstformen gradvis begynte å få større kulturell aksept.
Malerier av Eric Ness Christiansen
Eric Ness Christiansen (f.1985), startet å male i 1999 – i en periode der graffiti i hovedsak eksisterte utenfor lovlige rammer. Siden har han utviklet et uttrykk som kombinerer teknisk presisjon med sprayboksens rå kvaliteter og hatt flere utstillinger.
Etter utdannelse innen tegning, form og farge samt grafisk design etablerte han seg med private oppdrag og internasjonal aktivitet i byer som København, Berlin, Barcelona og Praha. Gjennom prosjektet Project Cellout i 2013 flyttet han graffiti ut i det norske landskapet og skapte en dialog mellom urban samtidskunst og nasjonal naturarv. Prosjektet ble vist ved Drammen Museum, som også gikk til innkjøp av hans verk – museets første graffitirelaterte anskaffelse.
Brobyggeren
Christiansen har også vært en sentral aktør i utviklingen av gatekunstfeltet i Norge. Han ledet Ugang-prosjektet i Drammen, der internasjonalt anerkjente kunstnere dekorerte store offentlige flater, og har kuratert utsmykningsprosjekter for blant annet Oslo Sporveier og Kulturetaten i Oslo.
Gjennom sitt selskap Final Outlines har han samarbeidet med internasjonale kunstnere som TelmoMiel og Felipe Pantone, og i 2019 etablerte han eget galleri i Drammen med fokus på urban samtidskunst.
Fra undergrunn til institusjon
Felles for de tre er en generasjonserfaring: de startet i en tid da graffiti befant seg i ytterkanten av det aksepterte rommet. 1990- og 2000-tallet var preget av politiske kampanjer, overvåking og nulltoleransepolitikk i flere norske byer.
I dag stiller mange av de samme kunstnerne ut i gallerier og museer, og urban kunst har fått en mer etablert plass i offentligheten – både gjennom utsmykningsprosjekter, festivaler og institusjonelle samarbeid.
Spørsmålet er derfor ikke lenger om graffiti kan være kunst. Det spørsmålet er for lengst utdatert. Det mer interessante spørsmålet er hva som skjer med energien når den flyttes. Hva går tapt – og hva vinnes.
Lørdag 7. mars åpner dørene klokken 12.
Tre rom. Tre uttrykk. Én felles grunnmur.
Kanskje handler denne utstillingen mindre om overgangen fra gate til galleri – og mer om hvordan gata fortsetter å leve, selv når veggene blir hvite.
Liker du artiklene våre og ønsker å lese mer?
Vi er et uavhengig nettmagasin som ønsker å dele artiklene gratis med alle. Du kan støtte magasinet ved å kjøpe unike klær i vår nettbutikk, designet eksklusivt for SplitCity Magazine, eller donere en valgfri pengegave på Vipps-nummer #821569.
Alt overskudd går til videre drift av magasinet. Ditt bidrag er viktig, og vil gi oss mulighet til å lage et mer innholdsrikt magasin om norsk urban kunst.
På forhånd, takk!
