Yngre garde med prestisjevegg på Vulkan

Gatekunst og mer tradisjonell billedkunst har veldig lenge, både av sine utøvere og dens publikum, blitt skilt langt fra hverandre. Fra når graffitien – storebroren og grunnlaget for street-art, fikk sitt inntog og spredde seg som ild i tørt gress: har den blitt sett ned på som en kunstform. Men etter milepæler som Basquiats braksukess i fine art, Banksy sine Sothesby rekorder og fødselen av den mer aksepterte street-art: begynner gatekunsten og blandes mer konstant med forskjellige visuelle utrykk. 

164.jpg

Tekst: Elisteinar Tenga

Foto: Henrik Sporsheim



 

Det er i denne sfæren av et sammensurium av diverse, kombinerte visuelle uttrykk at Julius Karoubi og Kim Andreas Roland opererer. Det er den visuelle iveren som binder dem, og fra mattebøkene på barneskolen til skisseblokker på kunstakademiet, har barnegleder blitt dype lidenskaper. For dem er deres virke en slags inntrykks-kvern, der maling, tegning eller mosaikk er en måte å bearbeide (både hverdagslige og større) impulser fra omverdenen.


I et par år har de fulgt hverandre, ikke bare vennskapelig med også i utdanningen deres. Begge gikk på Einar Granum Kunstfagskole før de videre har begynt samtidig på Kunstakademiet i Oslo. For dem er omgivelsene de studerer i viktig og Kunstakademiets intense, mangfoldige blanding av utøvere i alt fra lydkunst til skulptur dyrker og driver deres kunst. For i motsetning til andre, ser de ikke på seg selv som gatekunstnere; derimot som visuelle kunstnere som vil teste ut å jobbe på flere forskjellige flater og områder, deriblant betongvegger…

Les også Bakenfor tankene om rett eller galt med SinnSykShit


Når de ikke lager kunst, tenker de på kunst, for i deres hoder er det altoppslukende, fantastisk og til tider et rent helvete. Deres favorittoverflater forandrer seg hele tiden, i blant papir, andre ganger tykke lerret, plutselig maling på metallplater eller skulpturer.

Alt som er tilgjengelig og spennende opptar de med iver og ferdighet, og de resulterende verkene er ofte å se rundt KHiO og Gamle Fornebu flyplass. En liten skroll gjennom @juliuskaroubi og @jimtylerino på instagram, gir feeden kvalitet. De jobber en del med selvstendige utstillinger til de neste sesongene.

 

For dem er veggmalerier interessant for å se hvordan strøkene og prosessen utvikler og tilpasser seg i forhold til materialet. For dem kan ikke tegninger bare plasserer hvor som helst. En må få en symbiose mellom flaten, materialet og arkitekturen for å skape en synergi. Ferdige skisser på tilfeldige flater mangler energi, føles tomt og en betrakter vil kjenne forskjell.

De lager flere skisser til veggmalerier og bruker diverse aspekter av disse og tar avgjørelser mens verket blir til. Tålmod tar også en del i prosessen, der de tar en pause før de tenker verket er gjennomført, for om verket er for ferskt er det for personlig, i følge duoen.


De har gjennom flere år hatt kunst workshops for ungdommer i Groruddalen. Dette er for å få flere ungdom engasjert og inkludert i Oslos kunstmiljø. I tillegg driver Kim mye med klatring, og Julius spiller basket.

– Vi tror det er viktig å ha noe annet en kunst å drive med, spesielt noe fysisk, for å lufte hodet, sier Julius.



Møt også Norge steeze-maker Atle Østrem

De driver ofte selvstendig men opererer også i tandem som de har gjort på verket ved Vulkan. Området har mye fin arkitektur, men lite farger og dette skulle verket injisere. Piecen deres er dynamisk, fylt av farger og binder byggene med en utstrålende effekt. Siden de jobbet lagvis, delte opp veggen og etter hvert malte over hverandre; har hele verket et samlet men mikset uttrykk som man ikke kunne forutsi.

Men med skissene som støtteanker, hadde de konstant ideer, små alterasjoner og strukturelle ideer og fordringer som ga verket god flyt. Det minner om Hockney’s modernistiske ouevre, der han også dekonstruerte og lekte med pop-art og abstrakt ekspresjonisme.


Dette veldig omstendighetsnære stykke kunst kommer fra to figurative natteravner: de jobber inn i natten og på morgenen og gir resten av samfunnet en gave av kunstverk.

 
 

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med prosjektet “Visit Street Art“, et ambisiøst prosjekt hvor SplitCity Magazine i samarbeid med Kulturrådet og VisitOslo kartlegger noen av høydepunktene i Oslos gatekunst bilde ved hjelp av QR-koder og digital markedsføring.

Utforsk vårt interaktive gatekunst kart med tilgang til informasjon om veggmaleriene i ditt nærområde og kunstnerne bak – ta på gode sko og gjør deg klar til et galleribesøk utenom det vanlige!

 

 

Trenger din vegg urban kunst?

Send oss en e-mail, så setter vi deg kontakt med kunstnerene du leter etter.

 
Forrige
Forrige

Utfordrer hamsterhjulet med sprayboks

Neste
Neste

Møt Norges steeze-maker Atle Østrem