Stencil kunstneren Martin Whatson er blitt et internasjonalt gatekunst-fenomen og foregangsmann for gatekunst i Norge. Siden han som skolegutt på 90-tallet stirret nysgjerrig på graffiti langs t-banesporet, har han klatret på den kreative stigen, og arbeidene hans er blir vist frem på vegger og gallerier over hele verden. 

Per Haram, bedre kjent som @beelectro på Instagram, er en av Oslos mest aktive “graffiti-jegere”. På hobbybasis reiser han byen rundt for å dokumentere det som dukker opp av graffiti og gatekunst på veggene i hovedstaden. Bildene han tar – og dermed den urbane kunsten – foreviger han gjennom sin konto på Instagram.

I over 30 år har Brenneriveien 11 vært sentrum for graffiti i Oslo. Det hele startet da ungdommer fra graffitimiljøet ønsket å opprette en egen Hall of fame vegg for graffiti i Brenneriveien. Veggen ble etterhvert et selvbestemt samarbeidsprosjekt som siden har vist frem kvaliteten og talentene til noen av de beste graffiti artistene i Norge og verden.

Gatekunsten har som mang en ung kunstform spiret i forskjellige retninger, men den første originale ideen, selve spiren til dette visuelle fenomenet, er udiskutabelt graffiti. En av de som holder seg tro til graffitien, er den norske legenden StayOne. For han handler det om å skape historier med inntrykk som blir sett og sprer glede – eller irritasjon.

På nedsiden av Enerhaugblokkene har Børge Brekke og Thomas Stønjum satt opp et verk som representerer fellesskapet som er Gamle Oslo, fra alle slag, kanter og tilhørigheter. Kunstnerne lette febrilsk etter alkoholikere å portrettere. Resultatet er et vidt spekter av farger og teknikker.

Gatekunstneren Hello The Mushroom er blant de som har forbigått det normative narrativ rundt suksessfulle kunstnere. Utenom et par introduksjons timer med aktmodeller og maleteknikk i ungdommen, har hun ingen annen utdannelse. Noe som ikke stoppet hennes visuelle gunst i å bråvåkne og dundre forbi de fleste.

Det finnes noen personer som har funnet en beskjeftigelse som passer dem til punkt å prikke. Når disse også egner seg på en kreative arena, gjerne iført en del talent, så skapes det en dynamo av en kunstner som kan bringe sammen den offentlige diskurs med kunstnerisk frihet i skjønn, provokativ harmoni. En av disse er den kontemporære gatekunstneren AFK fra Bergen.

I alle områder rundt kunst finnes det et knippe som selv innenfor et kreativ felt fremstår som spesielt avant-garde og gatekunsten er intet unntak. Innenfor et allerede spisset felt med klare normer og sub-sjangre finnes det et par aktører som konstant pusher ideen gatekunst og dens tolkninger fremover. En av disse er Sling, en visuell mester av en artist.

Parallelt med plankeparaden på Aker Brygge settes det opp en gatekunstustilling med navn Oslo Art Walk. Langs Holmens gate har Hama Woods, Sinnsykshit og Martin Whatson ansvaret for å produsere hvert sitt verk til utstillingen som varer til søndag. Konseptet er initiert og kuratert av Jonas Leborg fra Oslonowhere. Plasseringen er ikke tilfeldig.

Konkurransen om deltidsjobbene blir tøffere for dagens ungdom — en utviklingen to miljøarbeidere fra Oslo oppdaget. Samtidig reflekterte de over elevenes kollektive fokus på selvrealisering: ungdom i dag ønsker mer personlig utvikling enn før. Prestasjon er prestisje og målet er å oppnå drømmene. Men skolebenken står i veien for mange. Denne problematikken ga grobunn for Urbant Verksted.

Sammensetningen av Grünerløkkas finurlige beliggenhet og varierende gatekunst kan virke som en labyrint av inntrykk. Heldigvis arrangerer Oslo Street Art Tours en gratis guidet tur som tar publikum gjennom bydelens mange urbane kunstverk. Her nevnes både boligpolitikk, kolonihage-historie og ikke minst deles det av store mengder finurlige fakta om kunstverkene. Med andre ord, et “galleribesøk” helt utenom det vanlige.

Ved første øyekast likte de hverandre ikke. Men etter en felles graffiti opplevelse utviklet de et unikt vennskap, som senere skulle bli til kunstkollektivet DUER. Med graffiti-estetikk og inspirasjon fra den sør-koreanske popkulturen og antikkens Hellas, representerer kollektivet en ny generasjon gatekunst, som nå skal vises frem i Bærum kulturhus.

Regjeringskvartalet har ikke vært et sted av begeistring de siste ti årene. En konstant påminnelse av smerte blandet med en ubesluttsomhet rundt veien videre, henger tungt over området. Men et steg i riktig retning er gjort: arealet ved gamle Deichmann er nemlig blitt utsmykket av gatekunst-duoen DOGE, bestående av Espen Henningsen og David Stenmarck.

De fleste av oss har møtt på en, kjenner en, eller kanskje til og med bor med en. Disse menneskene med et ekstra gir og mye energi, som alltid er opptatt av å lære. En av disse duracellkaninene er å finne i gatekunstmiljøet, med en ekstrem appetitt for arbeid som stimulerer og tilfredsstiller. Nemlig Lasse Brurock

Gatekunst og tradisjonell billedkunst har lenge blitt skilt langt fra hverandre. Fra graffitiens fødsel har den blitt sett ned på som en kunstform, men etter milepæler som Banksy sine Sothesby rekorder, blandes gatekunsten mer med andre utrykk. I denne sfæren av uttrykk opererer kunstner duoen Julius Karoubi og Kim A. Roland.

Det engelske ordet «steeze» er det sikkert noen som vet om, og en hel del som ikke har hørt om. Kort fortalt definerer det en person sin egenartige stil og måten de uttrykker denne. En stor «steeze-maker» er å finne i Norges gatekunst og navnet er Atle Østrem .

Etter flere år med en offentlig diskurs og legitimering av gatekunst har stadig flere lagt øynene på betongvegger prydet med kunst. En av gledene til verkene, er tanken på om at noen går forbi og får pusten slått av seg av frydefull overraskelse. Den x-faktoren som tvinger frem superlativer er det spesielt en i Norge som tvinger frem med ren og skjær stil: Kim «SinnSykShit» Larsen .

Uvitende for mange, har Oslo en kunstutstilling som tar en gjennom en subkultur sin revolusjon gjennom fem stasjoner: «Stasjon til Stasjon» er et prosjekt der fem stasjoner på Linje 3 har fått sine vegger prydet med vidt forskjellig type gatekunst.

Gatekunstneren Øivin «Mucho» Horvei er en mester på å finne de spesielle øyeblikkene og historiene som gjør livet verdt å leve. Nå har han satt sitt preg på Trosterud t-banestasjon med et arbeid som skildrer Trosteruds sammensurium av bisarre, hverdagslige øyeblikk.