Takk for alt, Marthe
Graffitikurator Marthe Hem har gått bort. Et samlet graffiti- og gatekunstmiljø er i sorg.
Her foran en piece av Uhyr. Foto: Sebastian Elofsson / Sebelos
Tekst: Kim / SplitCity Magazine
Kurator, ildsjel og brobygger Marthe Hem gikk bort 14. juni 2026. Et samlet norsk og svensk graffiti- og gatekunstmiljø er i sorg – og i dyp takknemlighet
Få har gjort seg mer gjeldende for norsk og svensk graffiti- og gatekunst det siste tiåret enn Marthe Hem. Som kurator ga hun kunstformen plass midt i byen, uten at den mistet seg selv på veien. Nå er hun borte, og hun etterlater seg et miljø som står tettere sammen enn før. Det er kanskje hennes største verk.
Hos Marthe fikk writerne alltid frie tøyler. Hun mente det ikke var kuratorens jobb å styre kunsten – og i hvert fall ikke hennes. «Jeg kan ikke tegne en pinnemann en gang. Det hadde tatt seg ut», spøkte hun. Men kulturen forstod hun innenfra. Hun kjente historien, hierarkiene, kodene og stoltheten. Og hun respekterte dem.
Mange kuratorer før henne har forsøkt å temme graffitien for å gjøre den spiselig. Marthe gjorde det motsatte. «Edgen» skulle bevares, insisterte hun. «Tillit er key. Fullstendig avgjørende», sa hun. Og sånn jobbet hun, hver gang. Det åpnet dører for graffitien i Skandinavia som lenge hadde vært stengt. Hun åpnet dører, bygge tillit og jobbet for at kunstnerne skulle få ordentlig betalt, ofte på bekostning av hennes eget honorar.
Karlstad Street Art
Marthe bodde i Karlstad, og det var her hun for alvor fikk utfolde seg som kurator. Da pandemien avlyste alt av arrangementer sommeren 2020, ble hun kunstnerisk leder og drivkraft bak Karlstad Street Art – en utendørs utstilling på sju kuber midt i sentrum der publikum kunne bevege seg med god avstand til hverandre. Gratis, døgnåpen og uten billetter, i en tid der det meste annet var avlyst, stengt og under strenge restriksjoner og minst 2 meters avstand til sidemann, fungerte utstillingen ypperlig.
Veggmaleriet av Herakut i Karlstad, Sverige. Foto: Karlstad Street Art
Året etter vokste prosjektet til å dekke husvegger, garasjeporter, elskap og store veggmalerier, med internasjonale navn som Herakut – som ga Karlstad et 140 kvadratmeter stort teselskap mellom en ulv og et rådyr – side om side med nordiske utøvere. Hun fikk til og med inn poesi i byvandringen, med dikt på elskap rundt i byen. I 2022 fikk hun Karlstads kommunes kulturstipendium til Gustaf Frödings minne – et tegn på at arbeidet hennes ble lagt merke til langt utenfor miljøet.
Vestkantens pøbelvelde
I Norge var det på Skøyen hun først gjorde seg gjeldende. Fra 2021 kuraterte Marthe den årlige graffitiutstillingen på Harbitz Torg – store kuber midt på fortauet, malt av håndplukkede writere, i en bydel som ikke akkurat har rullet ut rød løper for spraybokser. Det var nettopp derfor hun ville dit. Hun visste at graffitien gjør størst inntrykk der folk ikke har sett den før.
Ekte graffiti på Harbitz, her foran en piece av Juan. Foto: Sebastian Elofsson / Sebelos
Kubene på Harbitz ble mer enn en utstilling. Det ble kunstvandringer, workshops for barn og unge, og etter hvert permanente verk – som den 29 meter lange hyllesten til Pushwagner, malt av Anette Moi og Ingunn Dybendal. Harbitz viste hva Marthe stod for: writere som fikk betalt, kunst rett på gata, og fordommer som ble brutt ned – på begge sider.
Marthe Hem foran veggmaleriet av Anette Moi og Ingunn Dybendal. Foto: Sebastian Elofsson / Sebelos
Møllergata 4-ever
Så kom sommeren 2024, og prosjektet flest vil forbinde henne med. Ideen kom under «Fra hærverk til galleri», paneldebatten SplitCity arrangerte sammen med Rodeo arkitekter på Byens Tak i slutten av mai 2024, der Marthe satt i panelet sammen med undertegnede. Kort tid etter inviterte hun tjue togmalere fra nulltoleransetiden og noen få gatekunstnere + undertegnede, til et bursdagsjam på veggen til rivningsklare Møllergata 37. Alle takket ja.
Marthe Hem under paneldebatten “Fra hærverk til galleri” på Byens Tak, her ved siden Eva Hansen Sjøvold. Foto: Øistein Jakobsen / Street Art Bergen
Marthe Hem under paneldebatten “Fra hærverk til galleri” på Byens Tak, sammen med Kim “SinnSykShit“ Larsen, Eva Hansen Sjøvold, Hanne Ugelstad og konferansier Knut Schreiner. Foto: Øistein Jakobsen / Street Art Bergen "
Det som skulle vare én dag, ble til Møllergata 4-ever – over femti dager der godt over 130 writere fylte det elleve etasjer høye bygget med piecer og tags, fra kjeller til tak, innvendig og utvendig. Malere rappellerte ned fasaden mens eiendomsdirektører og arkitekter fulgte med fra gateplan. Bygget, som en gang huset Kingsize, Fatcap, Pass It Records og Blackout, og som betydde så mye for norsk hiphop- og graffitihistorie, fikk et siste, verdig farvel av kulturen som en gang bodde der.
Møllergata 4-ever. Det unike graffitiprosjektet midt i Oslo, sett fra utsiden.
Graffitiprosjektet Møllergata 4-ever samlet og forente både graffiti- og gatekunstnere, unge som gamle, og viste frem kunstformen på en måte ingen hadde gjort før. Foto: Sebastian Elofsson / Sebelos
Men det viktigste skjedde på innsiden. «Møllergata Social Club», som det uformelt ble hetende, samlet miljøet på tvers av generasjoner og crews. Pionerer fra 80-tallet malte sammen med tenåringer. Folk som ellers aldri ville malt sammen, gjorde det her. Gatekunstnere side om side med writere. Veteraner som bar nulltoleransens arr, fikk en anerkjennelse mange av dem aldri hadde fått før. Selv gikk Marthe gjennom etasjene og gråt – «sikkert seks ganger hver dag», som hun sa – over alle historiene som satt i veggene.
Marthe Hem på toppen av Møllergata 37 under Åpen dag, da personer fra bygg- og eiendomsbransjen møtte opp i hopetall for å se det unike prosjektet. Foto: SinnSykShit
Møllergata 4-ever var et tillitseksperiment få trodde var mulig: et miljø bygget på anonymitet og skepsis til det etablerte, og noen av landets største eiendomsaktører, sammen om ett prosjekt. At det gikk, handlet i stor grad om én person. Marthe var bindeleddet – den som på sin helt egne måte fikk et helt bygg til å bli fullstendig dekket av graffiti og gatekunst, både innvendig og utvendig.
Guidet tour på Møllergata 37. Foto: Sebastian Elofsson / Sebelos
Brobyggeren
Prosjektene er lette å ramse opp, men hun var jo heller ingen gjest i kulturen. Marthe var medlem av norske SFW og malte flere piecer for crewet.
Det er vanskelig å fullt ut forklare hva Marthe var for miljøet.
Hun var den som tok vare på deg, hørte på historien din og forstod hva du stod i, uansett hva det var. Hun kjempet for at writere skulle slippe å måtte gi kompisrabatt, og heller få honorarer som speilet de tusenvis av timene med spraying og erfaring. Og hun sa det rett ut: Det er ikke kunstnerne som er heldige som får en vegg – det er de som eier veggen som er de heldige!
Mer enn noe annet var hun en forsonende kraft. I et felt der graffiti og gatekunst altfor ofte har stått med ryggen mot hverandre, bygde Marthe broer begge veier. Hun snakket med alle, og fikk folk til å se hverandre. Hun samlet generasjoner, crews og kunstformer – og undergrunn og samfunn – uten at noen måtte gi slipp på den de var. Den rollen blir det vanskelig å fylle.
Miljøet har svart på sitt eget språk. I tiden etter Marthes bortgang har hun blitt hedret med piecer på både vegger og tog, i både Norge og Sverige – i et omfang få kan huske å ha sett maken til.
Graffitikurs for barn og ungdom sammen med poesi på søppelkasser, på Harbitz i Oslo. Foto: Sebastian Elofsson / Sebelos
Farvel
Et samlet norsk og svensk graffiti- og gatekunstmiljø er i sorg. Vi har mistet en av våre fremste ildsjeler og brobyggere.
Takk for alle de fine, og lange, samtalene. Takk for at du alltid brydde deg mer om andre enn om deg selv. Takk for at du intuitivt forstod og respekterte det folk stod i. Takk for at du kjempet for en av mine aller største inspirasjonskilder. Takk for at du heiet på SplitCity, og takk for at du var et helt spesielt menneske. Sjelden har jeg møtt en person som ga mer av seg selv til andre. Du var større enn deg selv.
En legende.
Hvil i fred. ❤️
Liker du artiklene våre og ønsker å lese mer?
Vi er et uavhengig nettmagasin som ønsker å dele artiklene gratis med alle. Du kan støtte magasinet ved å kjøpe unike klær i vår nettbutikk, designet eksklusivt for SplitCity Magazine, eller donere en valgfri pengegave på Vipps-nummer #821569.
Alt overskudd går til videre drift av magasinet. Ditt bidrag er viktig, og vil gi oss mulighet til å lage et mer innholdsrikt magasin om norsk urban kunst.
På forhånd, takk!
• 100 % økologisk ringspunnet bomull
• Stoffvekt: 180 g/m²
Dette produktet lages spesielt for deg så snart du legger inn en bestilling, og derfor tar det litt lengre tid for oss å levere det til deg. Å lage produkter på bestilling i stedet for i store mengder bidrar til å redusere overproduksjon.
