Sprayboksen kommer hjem: Meeting of Styles inntar Oslo

Template: Bildebeskrivelse

For hundre år siden søkte den norske ingeniøren Erik Rotheim patent på aerosolboksen i Oslo. Denne helgen kommer Meeting of Styles – graffitiverdenens kanskje viktigste internasjonale nettverk – til Norge for første gang. Det skjer i en by som brukte flere tiår på å bekjempe kunstformen.

Fra 10. til 12. juli samles over 40 norske og internasjonale kunstnere på Økern for å male nye verk – live, gratis og foran publikum. For dem som bare leser overskriftene, er dette nok en gatekunstfestival i sommer-Oslo. For dem som kjenner historien, er det noe mer: et kulturhistorisk krysningspunkt der teknologihistorie, graffitihistorie og Oslos egen konfliktfylte fortid møtes på samme vegg.


Ikke en festival, men et nettverk

Meeting of Styles er ikke én festival som reiser fra by til by. Det er en ideell medlemsorganisasjon av og for kunstnere, med rundt 2000 medlemmer, som siden starten har arrangert mer enn 400 treff verden over – fra Hawaii til Australia. Arrangørene omtaler det gjerne som verdens største nettverk for graffiti og street art, og selv om superlativer alltid bør veies, er det få som bestrider at MOS er blant de mest omfattende og langlivede strukturene i den internasjonale graffitikulturen.

 
 

Navnet er en programerklæring i seg selv: et møte mellom stiler. Mellom generasjoner, teknikker, land og byer – og mellom klassisk bokstavbasert graffiti, figurativ muralisme og alt som lever i mellomrommet. Men røttene er utvetydige. Meeting of Styles springer ut av graffitiens writer-kultur, ikke av den glatte, dekorative varianten av begrepet «street art». Det er en kultur der stil, crews og fysisk tilstedeværelse i byrommet er selve kjernen.



Fra et truet slakteri i Wiesbaden

Historien begynner ikke med en festival, men med en rivningstrussel. På 1990-tallet var Schlachthof-området i tyske Wiesbaden – et nedlagt slakteri – blitt et av Europas viktige samlingssteder for graffiti og urban kultur, med store maleflater som fungerte som en «hall of fame». Da byen planla å rive området, svarte miljøet med å synliggjøre hva som sto på spill: I 1997 ble det første International Wall Street Meeting arrangert, et storstilt graffititreff som samlet kunstnere og publikum rundt veggene som skulle forsvinne.

 
Meeting of styles ble arrangert for første gang i Wiesbaden i 1997

Meeting of styles ble arrangert for første gang i Wiesbaden i 1997.

 

Veggene ble revet likevel. Men ideen overlevde. I 2002 ble konseptet videreført under navnet International Meeting of Styles, og det som startet som en lokal kamp for et konkret sted, vokste til et globalt nettverk. Den opprinnelsen er verdt å huske når festivalen nå kommer til Oslo: MOS ble ikke født som et kommunalt kulturtiltak, men som en subkulturs forsvar av sine egne rom.




Hundre år siden Oslo-patentet

At det skjer i 2026, gir festivalen en ekstra dimensjon. Den 8. oktober 1926 søkte den norske ingeniøren Erik Rotheim patent på aerosolboksen – trykkbeholderen som ved hjelp av drivgass kunne fordele væske, og som ble den teknologiske forløperen til sprayboksen. Rotheim døde i 1938 og rakk aldri å se hva oppfinnelsen skulle bli. Aerosolteknologien fikk sitt praktiske gjennombrudd under andre verdenskrig, spraymaling ble kommersialisert i USA i etterkrigstiden, og først på 1960- og 70-tallet, i Philadelphia og New York, fant boksen veien inn i hendene på writerne som skapte moderne graffiti.

Presisjonen er viktig: Graffiti fyller ikke hundre år i 2026, og Oslo oppfant ikke kunstformen. Men verktøyet som gjorde moderne graffiti mobil, rask og global, har sin teknologiske opprinnelse her. Når verdens graffitimiljø nå samles på Økern, males det – bokstavelig talt – med en hundre år gammel norsk idé i hånden.

 

Byen som skiftet side

Så var det den andre historien, den Oslo helst ikke skrøt av. I rundt tjue år førte hovedstaden en av Europas hardeste linjer mot graffiti: nulltoleranse, skremselskampanjer og massiv fjerning, med Sporveien som en av de mest sentrale aktørene i kampen. SplitCity har tidligere dokumentert denne perioden i artikkelserien om graffitiens fremvekst i Norge – en politikk som ikke stanset kulturen, men formet den, og som drev miljøet dypere under jorden.

Nettopp derfor er det verdt å stoppe opp ved et av festivalens forspill: Fra 1. juli har Meeting of Styles hatt utstilling i Sporveiens lokaler på Carl Berner T-banestasjon, i samarbeid med selskapet som en gang var graffitiens fremste motstander i byen. Kunstnerne Eaze One og Snork One malte live på stasjonen i starten av juli, og lørdag 4. juli ble kultfilmen Wholetrain (2006) vist under vernissagen – en film som handler om nettopp den togmalende writer-kulturen transportselskapene i sin tid bekjempet. Utstillingen står til 30. august.

Symbolikken er vanskelig å overse. T-banen var graffitiens arena og frontlinje. Nå er den galleri.

 

Meeting of Styles Oslo 2026

 

Meeting of styles arrangeres på Økern i Oslo

Det som skjer på Økern

Selve festivalen går av stabelen på Økern fra fredag 10. til søndag 12. juli, midt i fellesferien og gratis for alle. Publikum får se veggmaleriene bli til fra skisse til ferdig verk – oppmerking, fyllflater, outlines, lag på lag – og møte kunstnere som til vanlig maler på festivaler og vegger over hele verden. For barn og unge arrangeres åpne workshops under veiledning av erfarne kunstnere.

Lineupen spenner bredt: fra norske navn som Dirty Des og SinnSykShit, via nordiske profiler som finske Elina Holley, danske Ida Schmidt Petersen, til internasjonale writere som Feyk Jony fra Brasil og Majid fra Marokkobritiske Wiska, kjent for sine flytende bokstavformer. Bak arrangementet står gatekunstner Simon Alfredo Compagnet Diaz, som tidligere har stått for utsmykkinger i Oslo og som nå har hentet det internasjonale nettverket hjem til Norge.

At det skjer på Økern er heller ikke tilfeldig. Området er en del av Hovinbyen, et av Oslos største byutviklingsområder, der byens fremtid tegnes av arkitekter, utviklere og planleggere. I noen dager i juli er det kunstnerne som får prege flatene. Hva som blir stående etterpå – av vegger, og av holdninger – er kanskje festivalens mest interessante spørsmål.

 
 

Ta turen

Værmeldingen lover sol gjennom hele festivalhelgen, og terskelen er så lav som den kan bli: gratis, åpent for alle og midt i fellesferien. Workshopene for barn og unge gjør det også til en familiehelg – de som vokser opp i Oslo nå, får lære sprayboksen å kjenne under veiledning, i en by der forrige generasjon måtte gjemme seg med den. Det alene er verdt turen til Økern.

 
 
 

Liker du artiklene våre og ønsker å lese mer? Vipps oss da vel!

Vi er et uavhengig nettmagasin som ønsker å dele artiklene gratis med alle. Du kan støtte magasinet ved å kjøpe unike klær i vår nettbutikk, designet eksklusivt for SplitCity Magazine, eller donere en valgfri pengegave på Vipps-nummer #821569.

Alt overskudd går til videre drift av magasinet. Ditt bidrag er viktig, og vil gi oss mulighet til å lage et mer innholdsrikt magasin om norsk urban kunst.

På forhånd, takk!

 

Dyser Organisk bomulls t-skjorte Dyser Organisk bomulls t-skjorte Dyser Organisk bomulls t-skjorte Dyser Organisk bomulls t-skjorte Dyser Organisk bomulls t-skjorte Dyser Organisk bomulls t-skjorte Dyser Organisk bomulls t-skjorte Dyser Organisk bomulls t-skjorte Dyser Organisk bomulls t-skjorte Dyser Organisk bomulls t-skjorte Dyser Organisk bomulls t-skjorte Dyser Organisk bomulls t-skjorte Dyser Organisk bomulls t-skjorte Dyser Organisk bomulls t-skjorte Dyser Organisk bomulls t-skjorte Dyser Organisk bomulls t-skjorte
Hurtigvisning
Dyser Organisk bomulls t-skjorte
390,00 kr
Laget av 100 % økologisk ringspunnet bomull, er denne unisex t-skjorten et absolutt must-have. Den er av høy kvalitet og superkomfortabel.

• 100 % økologisk ringspunnet bomull
• Stoffvekt: 180 g/m²

Dette produktet lages spesielt for deg så snart du legger inn en bestilling, og derfor tar det litt lengre tid for oss å levere det til deg. Å lage produkter på bestilling i stedet for i store mengder bidrar til å redusere overproduksjon.
 

 
Neste
Neste

Graffitiutstilling: Tre rom, én bakgrunn